Uganda

Sterk vekst, drevet av oljeinvesteringer

I 2026 forventes den økonomiske veksten å ta ytterligere fart, stimulert av betydelige utenlandske investeringer rettet mot utvikling av oljeindustrien. Tilenga- og Kingfisher-feltene, som ligger i den vestlige delen av landet rundt Albert-sjøen og drives av henholdsvis Total Energies og China National Offshore Oil Corporation (CNOOC), forventes å settes i drift i andre halvdel av 2026. Det kan imidlertid oppstå ytterligere forsinkelser i produksjonsstarten. Samtidig fortsetter det tilhørende infrastrukturarbeidet, særlig prosjektet East African Crude Oil Pipeline (EACOP), som anslås å koste 5 milliarder USD, og som skal transportere ugandisk olje til havnen i Tanga i Tanzania. Prosjektet ble igangsatt i 2023 og var 64,5 % fullført en gang i juli 2025, med planlagt idriftsettelse i 2027. Eksportinntektene vil dermed først bidra til veksten fra og med denne datoen. EACOP kan imidlertid støte på vanskeligheter med å mobilisere den andre finansieringsdelen etter å ha fått et syndikert lån på 1 milliard USD i mars 2025 fra lokale og regionale banker. I tillegg møter prosjektet sterk internasjonal motstand på grunn av miljø- og menneskerettighetshensyn. I september 2025 påla en fransk domstol Total Energies å fremlegge dokumenter knyttet til prosjektets konsekvenser, noe som markerte den første juridiske seieren for frivillige organisasjoner i saken. Videre vil landbruket forbli en viktig bærebjelke i økonomien (24 % av BNP i 2024), med kaffe i spissen. Kaffesalget vil fortsatt dra nytte av høye internasjonale priser til tross for en forventet avmatning i 2026 på grunn av svært gode avlinger. Siden landbruket sysselsetter 70 % av den yrkesaktive befolkningen, forventes privatforbruket å være robust. Gullsektoren vil få et løft fra Wagagai Mining Limited-prosjektet (Kina), som skal innvies i august 2025 og forventes å øke produksjonen av raffinert gull. Regjeringen vil fortsette å utvikle tjenestesektoren (53 % av BNP) i henhold til den fjerde nasjonale utviklingsplanen (PND IV), særlig innen turisme – som likevel vil møte sterk regional konkurranse, særlig fra Kenya og Tanzania – samt utdanning og helse. I tillegg vil landet dra nytte av 2 milliarder USD i ny finansiering fra Verdensbanken til å finansiere prosjekter i ulike sektorer.

Inflasjonen forventes å øke igjen i 2026 på bakgrunn av sterk etterspørsel etter kapitalvarer som trengs for utviklingen av oljesektoren. Den vil imidlertid forbli under taket på 5 % som er fastsatt av sentralbanken, ettersom nedgangen i de globale energiprisene delvis vil oppveie økningen i importinflasjonen. Global økonomisk usikkerhet og vedvarende inflasjonspress vil trolig utsette sentralbankens neste pengepolitiske lettelse til 2026. Styringsrenten ble fastsatt til 9,75 % i oktober 2024.

Dobbelte underskudd tynger den offentlige gjelden

Budsjettunderskuddet forventes å avta noe i regnskapsåret 2026 (1. juli 2025 til 30. juni 2026) på grunn av bedre mobilisering av offentlige inntekter, som vil vokse raskere enn utgiftene takket være sterk økonomisk vekst. Dette vil særlig bygge på en rasjonalisering av skattefritak, lukking av smutthull i skattelovgivningen og bekjempelse av korrupsjon i skattemyndighetene (URA) samt smugling ved grensepostene. Oljen vil ikke begynne å bidra vesentlig til skatteinntektene før i 2027. Renteutgiftene på gjelden vil imidlertid fortsette å veie tungt og oppveie den positive effekten av en forbedring i det primære underskuddet. Det offentlige underskuddet vil hovedsakelig finansieres gjennom utenlandsk gjeld, som i stor grad vil forbli på gunstige vilkår. Den offentlige gjeldsbeholdningen (hvorav 60 % er utenlandsk) økte med 26 % i regnskapsåret 2025, hovedsakelig på grunn av økt innenlandsk låneopptak. Et fornyet samarbeid med Det internasjonale pengefondet (IMF) kan forsterke denne trenden. Likevel vil sterk vekst dempe økningen i gjeldsbyrden.

I 2025 forventes underskuddet på driftsbalansen å avta. Økningen i importen av kapitalvarer og tekniske tjenester, som er nødvendige for utvidelsen av oljeindustrien, vil delvis bli oppveid av lavere globale oljepriser. Samtidig vil vedvarende høye gull- og kaffepriser støtte inntektene fra utlandet. Utsiktene for driftsbalansen i 2026 forventes å forbli uendret, ettersom landet ennå ikke vil motta oljeinntekter. Underskuddet på utenlandsinntektene vil vedvare, da pengeoverføringer fra utlandsboende fortsatt vil være utilstrekkelige til å oppveie rentebetalinger på utenlandsgjelden og utbytteoverføringer fra utenlandske investorer. Dette underskuddet på driftsbalansen finansieres i stor grad gjennom langsiktig gjeld (hovedsakelig på gunstige vilkår) og utenlandske direkteinvesteringer (FDI). I løpet av de neste tre årene vil Uganda dra nytte av at den finansielle støtten fra Verdensbanken gjenopptas; Verdensbanken opphevet suspensjonen som ble innført i august 2023 etter at regjeringen vedtok anti-LGBT-lovgivning. I tillegg forhandler myndighetene for tiden om et nytt program med IMF under Extended Credit Facility, etter at en tidligere avtale utløp før tiden i 2024.

Vedvarende sikkerhetstrusler ved grensene til Kongo og Sør-Sudan

President Yoweri Museveni, som har sittet ved makten siden 1986, og hans parti National Resistance Movement (NRM), som har flertall i nasjonalforsamlingen (337 av 529 seter), dominerer det politiske landskapet. Støtte fra hæren og en svak og splittet opposisjon bør gjøre det mulig for president Museveni å vinne det neste valget, som er planlagt til 12. januar 2026. NRMs vedvarende manglende evne til å bekjempe korrupsjon og forbedre offentlige tjenester vil imidlertid fortsette å gi næring til sosial frustrasjon. Regjeringskritiske protester blir raskt slått ned av sikkerhetsstyrkene, noe som hindrer dem i å utvikle seg til en landsomfattende bevegelse.

I 2026 vil de ugandiske (UPDF) og kongolesiske væpnede styrkene fortsette sitt samarbeid under Operasjon Shujaa, som ble lansert i 2021 for å bekjempe Allied Democratic Forces (ADF), en gruppe islamistiske opprørere av ugandisk opprinnelse som har søkt tilflukt i den nordøstlige delen av Den demokratiske republikken Kongo og som er aktive i Uganda. I 2025 satte Uganda inn minst 3 000 ekstra soldater, noe som doblet landets tilstedeværelse i DR Kongo. En FN-rapport fra 2024 bekrefter imidlertid Ugandas stilltiende støtte til M23-opprørsbevegelsen, som er aktiv i samme region og støttes av Rwanda. Videre utgjør den politiske ustabiliteten i Sør-Sudan en økende risiko i den nordlige delen av landet. Siden mars 2025 har Uganda hatt tropper stasjonert i Juba, Sør-Sudans hovedstad, for å støtte president Salva Kiir mot tilhengerne av den vanærede visepresidenten Riek Machar. Tilstedeværelsen av tropper har ikke hindret de to landene i å havne i grensekonflikter, noe som har ført til trefninger langs grensen. Utplasseringen er også et svar på frykten for en massiv tilstrømning av flyktninger: FN anslår at 50 000 sørsudanere flyktet til Uganda i 2025.

Sist oppdatert: oktober 2025