Guyana

To-sifret vekst, drevet av oppgangen i oljesektoren

Den guyanske økonomien opplever fortsatt en eksepsjonell vekst, langt over nivået i nabolandene, takket være en voksende oljesektor. Etter en sterk baseeffekt i 2024 avtok veksten automatisk i 2025. Selv om oljeproduksjonen økte og nådde en topp på 754 400 fat per dag (bpd) etter at Yellowtail-feltet ble satt i drift i august, klarte volumene ikke å opprettholde det vedvarende tempoet fra tidligere år. I motsetning til 2024, da Payara-feltet ble satt i drift i begynnelsen av året, ble det i 2025 ikke satt i drift noen nye prosjekter i løpet av året, noe som begrenset veksten i olje-BNP til 9,5 %, sammenlignet med 57,7 % i 2024. I tillegg var oljeprisene mindre gunstige enn i 2024.

2026 lover å bli et nytt milepælår, med et helt år med produksjon fra de fire eksisterende oljefeltene (Liza 1 og 2, Payara og Yellowtail) som drives av Stabroek-konsortiet, bestående av ExxonMobil (45 % eierandel), Chevron (30 %) og CNOOC (25 %). Igangsettingen av det femte prosjektet, Uaru, vil øke produksjonskapasiteten til rundt 1,3 millioner bpd. I tillegg vil Whiptail-prosjektet, som er planlagt å settes i drift i 2027, og Hammerhead-prosjektet (2029), som ble kunngjort i oktober 2025, øke produksjonen til rundt 1,7 millioner fat per dag innen 2030. I tillegg til oljeutvinning vil energisektoren (75 % av BNP) stimulere hele økonomien. Gas-to-energy-prosjektet, som forventes å bli innført i 2026, skal utnytte gass knyttet til oljeproduksjonen og forventes å generere 300 MW elektrisitet til å forsyne bedrifter og husholdninger. Investeringene, både private i oljesektoren og offentlige i energi- og infrastrukturprosjekter, vil forbli sterke. Dette vil understøtte en robust innenlandsk etterspørsel, drevet av sysselsetting, stigende lønninger og sosiale utgifter. Ikke-oljerelaterte aktiviteter vil også dra nytte av en ringvirkningseffekt, blant annet innen bygg og anlegg samt tjenesteyting (hoteller, restauranter og transport). Økonomien vil også dra nytte av dynamikken i gullsektoren (4,2 % av eksporten i 2024). Sukkerrørsindustrien forventes imidlertid å lide under ledelsesproblemer i det statseide selskapet Guysuco. I tillegg har risdyrkingen nylig blitt rammet av ugunstige værforhold.

Til slutt har den guyanske eksporten til USA, landets nest største avtakermarked (som utgjorde 15 % av den totale eksporten i 2024), siden august 2025 vært underlagt en tollsats på 15 %. Virkningen er ubetydelig, siden nesten all eksport til USA – råolje (81 % av den totale eksporten, hvorav 93 % går til USA), gull og aluminiumsmalm – er unntatt.

Offentlige finanser styrket av oljeinntekter

Budsjettunderskuddet ble redusert i 2025 på bakgrunn av økende oljeinntekter (40 % av de samlede inntektene). Betydningen av dette er imidlertid begrenset, da det i stor grad avhenger av overføringer fra statens investeringsfond. Underskuddet i forhold til BNP ekskl. olje er gjennomgående mye høyere (henholdsvis -21 % og -13,2 % i 2024 og 2025). Siden 2019 har oljeinntektene blitt forvaltet av Naturressursfondet (NRF), som hadde en markedsverdi på 3,6 milliarder USD i september 2025 (12,1 % av BNP). Beløpet gjenspeiler akkumuleringen av oljesalg som tilsvarer statens andel av utvinningen og royaltybetalingene til NRF, samt gevinster generert av fondets finansielle investeringer. Reglene for uttak fra NRF, som ble revidert i 2024, tillater nå større overføringer til statsbudsjettet (opptil 2,5 milliarder USD i 2025, sammenlignet med totale utbetalinger på 2,6 milliarder USD i 2024). Uttakene kan imidlertid ikke overstige forrige års utbetalinger og må godkjennes av parlamentet. Disse uttakene har gjort det mulig for regjeringen å finansiere målrettede sosiale overføringer (pensjonsøkninger, offentlig støtte til sårbare voksne, familieytelser), skattelettelser og kjøpekraftstilskudd. I tillegg investerer regjeringen i menneskelig kapital gjennom gratis universitetsutdanning og gjennomfører store infrastrukturprosjekter, som Demerara-broen.

I 2026 forventes det at finanspolitikken fortsatt vil være rettet mot å bruke oljeinntektene til å opprettholde investeringsnivået og de sosiale utgiftene. Igangsettingen av Uaru-feltet vil øke produksjonen og inntektene, noe som vil oppveie de mer moderate oljeprisene i en situasjon med overforsyning. Regjeringen har til hensikt å videreføre de finanspolitiske og sosiale tiltakene som ble vedtatt i 2025, samtidig som den skal finansiere nye prosjekter innen forsvar, helse og utdanning. Presset på utgiftene vil forbli høyt på grunn av lønnsøkninger i offentlig sektor og styrking av sosiale ytelser og pensjoner. Denne ekspansive finanspolitikken stimulerer innenlandsk etterspørsel og legger oppadgående press på forbrukerprisene. I denne sammenhengen kan Bank of Guyana (BoG), som må forholde seg til en fast valutakurs mot den amerikanske dollaren, kun handle gjennom åpne markedsoperasjoner og reservekrav. For å dempe dette presset økte BoG reservekravet fra 10 % til 12 % i september 2022, samtidig som den tilførte likviditet i et tempo som var lavere enn veksten i BNP ekskl. olje.

Finansieringsstrategien er basert på konservativ gjeldsforvaltning. Regjeringen prioriterer overføringer fra NRF for å unngå å øke underskuddet og gjeldsgraden, etterfulgt av innenlandsk låneopptak og multilateral finansiering på gunstige vilkår. Karbonsertifikater supplerer disse ressursene. Som et resultat falt utenlandsgjelden (40 % av den totale offentlige gjelden) til 9 % av BNP i 2024. Den er mer enn dekket av NRF-eiendeler, noe som eliminerer likviditetsrisikoen i utenlandsk valuta. Den eies hovedsakelig av multilaterale institusjoner (58 % ved utgangen av 2024, særlig Den interamerikanske utviklingsbanken) og av bilaterale kreditorer, hovedsakelig Kina. Til slutt har den innenlandske gjelden, som hovedsakelig består av statskasseveksler eid av BoG, stabilisert seg.

Gjentakende overskudd på driftsbalansen

Overskuddet på driftsbalansen avtok i 2025, drevet av lavere oljepriser og import av den flytende produksjonsenheten «One Guyana» til Yellowtail-prosjektet. Overskuddet forventes å øke noe i 2026 etter hvert som «One Guyana»-feltet når full kapasitet, noe som vil støtte oljeeksporten. Imidlertid vil etterspørselen etter import forbli høy, særlig i utvinnings- og byggesektoren. Underskuddet på primærinntektene vil vedvare, med utenlandske selskapers hjemføring av overskudd; det forventes imidlertid at det meste av overskuddet deres fortsatt vil bli reinvestert i Guyana. I tillegg vil underskuddet på tjenestebalansen øke, knyttet til betalinger for bygg- og anleggsarbeid og tjenester knyttet til oljedrift. Det sekundære inntektsoverskuddet vil fortsette å avta ettersom pengeoverføringer fra utlandsboende vokser i et langsommere tempo enn BNP. I tillegg har sporadisk mangel på utenlandsk valuta, knyttet til sterk etterspørsel fra husholdningene etter importerte varer, ført til vedvarende klager fra lokale forretningsbanker. Som svar på dette, og i et forsøk på å stabilisere valutakursen (1 GUD = 0,0048 USD), har BoG grepet inn ved å tilføre 1,2 milliarder USD til finanssystemet siden begynnelsen av 2025, mer enn tre ganger så mye som det totale beløpet for 2024.

Valutareservene nådde 1 milliard USD ved utgangen av 2024, noe som dekker én måneds import. Dette lave nivået er forvrengt av at en stor del av statens oljeinntekter er satt inn i NRF, samt av tilbakebetaling av kostnader som oljeoperatørene har pådratt seg for å finansiere kapitalimporten som er nødvendig for leting og produksjon. I fremtiden bør økt oljeproduksjon generere tilstrekkelige valutainnstrømninger til å muliggjøre en gradvis oppbygging av reservene.

Gjenvalg av Irfaan Ali midt i vedvarende spenninger med Venezuela

Den sittende presidenten Irfaan Ali ble gjenvalgt med stort flertall i parlamentsvalget i september 2025. Hans sentrum-venstreparti, People’s Progressive Party/Civic (PPP/C), fikk 55,3 % av stemmene og 36 av de 65 setene i nasjonalforsamlingen, noe som styrket partiets posisjon, men ikke var nok til å oppnå det to tredjedels flertallet som kreves for å endre grunnloven. I motsetning til valget i 2020 foregikk valget uten større kontroverser, hjulpet av den økonomiske oppgangen i oljesektoren og nasjonalistisk mobilisering i møte med spenningene med Venezuela. Guyanas politiske landskap, som tradisjonelt har vært strukturert etter etniske skillelinjer, har opplevd en svak utvisking av disse skillene. PPP/C, som hovedsakelig støttes av indo-guyanere (40 % av befolkningen), vant åtte av de ti regionene, inkludert Demerara-Mahaica, det historiske høyborget til APNU (A Partnership for National Unity, som tradisjonelt støttes av afro-guyanere, som utgjør 30 % av befolkningen), mens sistnevnte mistet flere av sine bastioner til det nye partiet We Invest in Nationhood (WIN).

Internasjonalt er grensekonflikten med Venezuela om Essequibo, et strategisk oljerikt område som dekker to tredjedeler av Guyana, fortsatt den viktigste kilden til ustabilitet. Basert på voldgiftskjennelsen fra Paris i 1899, som Caracas åpent har avvist siden Guyanas uavhengighet i 1966, fikk denne konflikten avgjørende betydning med oljefunnene i Stabroek-blokken i 2015. Guyana brakte saken inn for Den internasjonale domstolen (ICJ), som anerkjente sin jurisdiksjon i april 2024. Til tross for en bilateral avtale om ikke å bruke makt, har Caracas trappet opp sine militære aktiviteter, noe som har ført til flere hendelser og provokasjoner i forkant av valget i 2025, mens USA og Storbritannia har bekreftet sin avskrekkende militære støtte til Guyana. Guyana støtter også USAs innsats for å bekjempe narkotikahandel i regionen, men presiserer at dette ikke utgjør støtte til militære tiltak mot Venezuela. ICJs avgjørelse, som forventes i 2026, kan føre til en eskalering dersom den legitimerer den guyanske grensen og blir avvist av Caracas. Til slutt vil Kina befinne seg i en delikat posisjon. Mens det statseide CNOOC-konsernet driver Guyanas oljefelt i samarbeid med landet, er Beijing en sentral politisk og økonomisk partner for Venezuela.

Sist oppdatert: oktober 2025