Romania

Betydelig avmatning i den økonomiske veksten på bakgrunn av kraftig økende inflasjon

Rumænias økonomi opplever for tiden en markant avmatning, noe som fremgår av BNP-veksten i andre kvartal på bare 0,3 % på årsbasis, noe som grenser til stagnasjon. Denne avmatningen skyldes først og fremst svakt privat forbruk, som har vist seg å være den viktigste bremsen på den samlede økonomiske aktiviteten. Dette problemet forsterkes av eksterne faktorer, blant annet svak vekst hos de viktigste handelspartnerne og et vedvarende høyt budsjettunderskudd som har ført til økt import, noe som dermed forsterker den negative effekten av nettoeksporten på BNP. Fremover står Romania overfor ytterligere motvind fra et pågående finanspolitisk innstrammingsprogram som tar sikte på å stabilisere de offentlige finansene. Den nylige økningen i merverdiavgiftssatsen, som økte standardsatsen fra 19 % til 21 %, og innskrenkningen av omfanget av varer som er berettiget til redusert sats, viser seg allerede i form av høyere priser, noe som sannsynligvis vil svekke husholdningenes kjøpekraft ytterligere og dempe den samlede etterspørselen. Dette kan forsterke nedgangen i privat forbruk og skape et utfordrende miljø for økonomisk oppgang på kort sikt.

Det finnes enkelte områder med potensielt oppsving, særlig fra investeringer drevet av EU-midler. Siden 2026 er det siste året for utbetalinger under gjeldende programmer, vil Romania motta opptil 17 milliarder euro i løpet av det kommende året, hvorav mye er rettet mot kritiske infrastrukturprosjekter, som for eksempel avkarbonisering av industrien, utbygging av fornybar energi og digitalisering av offentlig forvaltning og offentlige tjenester. Denne tilstrømningen kan stimulere til en oppgang i investeringsaktiviteten og dermed fungere som en motvekt til det svekkede forbruket. Likevel er det lite sannsynlig at denne investeringsbølgen, selv om den er gunstig, fullt ut vil oppveie nedgangen i husholdningenes forbruk, noe som tyder på en svak samlet vekstbane.

Inflasjonsutviklingen i Romania har skiftet markant fra en fase med stabile, men høye rater, til en kraftig akselerasjon, der KPI steg til 9,9 % på årsbasis i august 2025, hovedsakelig drevet av opphevelsen av prisreguleringene på energi og økninger i standard merverdiavgiftssatser. Fremover vil inflasjonsutviklingen avhenge av omfanget av ytterligere finanspolitiske konsolideringstiltak; med mindre det kommer ytterligere endringer i merverdiavgiften, bør baseeffektene fra disse skatteendringene avta, noe som vil bane vei for en tilbakevending til en inflasjonsrate på rundt 4 % innen august 2026. På den annen side vil selve innstrammingspakken også være en kilde til disinflasjonspress. Den forventede frysingen av lønnsøkninger i offentlig sektor og pensjoner vil dempe økningen i nominelle lønninger. En betydelig reduksjon i offentlige utgifter bør også dempe den samlede etterspørselen, noe som vil forsterke nedadgående prispress. På denne bakgrunn har Rumænias nasjonalbank (NBR) besluttet å avstå fra pengepolitisk lettelse, i motsetning til mange sentralbanker i regionen. Den politiske uroen i begynnelsen av 2025 har også lagt press på den rumenske leien. For å opprettholde valutakoblingen måtte NBR avstå fra å foreta rentenedsettelser. Selv om den politiske ustabiliteten allerede har lagt seg, opprettholder NBR fortsatt en restriktiv pengepolitikk for å dempe eventuelle ytterligere inflasjonspress.

Sparetiltak for å dempe de to underskuddene

Rumænias finanspolitikk i 2025 var preget av en dreining mot innstramming, drevet av både makroøkonomisk og institusjonelt press. Etter å ha avsluttet 2024 med det største budsjettunderskuddet i EU, iverksatte regjeringen et konsolideringsprogram etter presidentvalget i mai. I tillegg til bekymringene for finanspolitisk bærekraft var tiltaket motivert av risikoen for å miste kredittvurderingen på investeringsnivå (for tiden BBB- fra Fitch), noe som ville øke lånekostnadene betydelig (som allerede er høye sammenlignet med andre land i regionen), og i mindre grad av den pågående prosedyren for uforholdsmessig stort underskudd som ble innledet av EU-kommisjonen. Justeringsforløpet har vært gradvis: ifølge regjeringen forventes underskuddet å reduseres med 0,61 prosentpoeng av BNP i 2025, hovedsakelig gjennom høyere merverdiavgift og avgifter. En mer omfattende korreksjon forventes i 2026, med en planlagt reduksjon på rundt 3 prosentpoeng av BNP, støttet av økt utbyttebeskatning (fra 10 % til 16 %), høyere helseforsikringsbidrag og lønns- og pensjonsfrys i offentlig sektor. Selv om programmet er politisk upopulært, vil det trolig fortsette, ettersom regjeringen har et bredt handlingsrom før neste valgperiode i slutten av 2028.

Rumænias altfor ekspansive finanspolitikk har forsterket de makroøkonomiske ubalansene og har særlig økt underskuddet på driftsbalansen. Oppsvinget i innenlandsk etterspørsel, drevet av ekspansive finanspolitiske tiltak, har kommet til uttrykk i økt vareimport og dermed forsterket dynamikken med dobbelt underskudd. Fremover forventes den planlagte finanspolitiske konsolideringen å dempe dette presset ved å dempe den innenlandske etterspørselen og forbedre utenriksbalansen. Landets eksportresultater står imidlertid overfor geopolitiske motvind: De pågående globale handelsspenningene vil sannsynligvis indirekte dempe Romanias eksportvekst via Tyskland – landets viktigste handelspartner og EUs største eksportør til USA – til tross for at Romania har en ubetydelig direkte eksponering mot det amerikanske markedet (rundt 2 % av den totale eksporten). Det har vært en mer positiv utvikling innen tjenesteeksporten, særlig innen veitransporttjenester, som har tatt seg opp igjen etter at Romania ble medlem av Schengen-området i begynnelsen av 2025.

Det politiske landskapet i Romania etter valget

Perioden fra slutten av 2024 til første halvdel av 2025 var preget av eksepsjonell ustabilitet i det politiske landskapet i Romania. Uroen begynte med at den høyreekstreme kandidaten C?lin Georgescu ble utestengt fra andre runde av presidentvalget i desember 2024, en beslutning som førte til at hele valgprosessen måtte gjennomføres på nytt i mai 2025. Den politiske ustabiliteten tilspisset seg dagen etter første valgrunde da den sittende statsministeren Marcel Ciolacu kunngjorde sin avgang. Ciolacu begrunnet dette med det skuffende valgresultatet til regjeringskoalisjonens kandidat, Crin Antonescu, som representerte alliansen mellom det sentrum-venstreorienterte Sosialdemokratiske partiet (PSD) og det sentrum-høyreorienterte Nasjonalliberale partiet (PNL), og som ikke klarte å gå videre til andre valgomgang. Den andre valgrunden i presidentvalget resulterte i en avgjørende seier for Nicu?or Dan, den uavhengige og senter-liberale borgermesteren i Bucuresti. Dan stilte som en moderat outsider og klarte å utnytte den utbredte misnøyen blant befolkningen med det tradisjonelle politiske etablissementet i Romania. Hans valgkamp appellerte til velgere som ønsket pragmatisk styring og et brudd med den fastlåste partipolitikken. Til tross for koalisjonens svake resultat i presidentvalget beholdt den kontrollen over regjeringen etter en parlamentarisk tillitsavstemning om en ny regjering ledet av Ilie Bolojan, leder av PNL. Regjeringen ble dannet gjennom en bred koalisjon bestående av fire partier: PNL, PSD, det liberale partiet «Redd Romania-unionen» (USR) og «Det demokratiske alliansen for ungarere i Romania» (UDMR), som arbeider for den ungarske minoriteten. Koalisjonsavtalen innebærer et roterende statsministerembete, og lederskapet skal ifølge planen overføres til en representant for PSD i april 2027.

Den viktigste opposisjonskraften er fortsatt den nasjonalistisk-konservative og euroskeptiske «Alliansen for rumenernes union» (AUR), under ledelse av George Simion, den tidligere opposisjonskandidaten i presidentvalget. AURs økende innflytelse understreker den polariserte karakteren av det politiske miljøet i Romania og signaliserer potensielle utfordringer for regjeringskoalisjonen. Fremover står den nye regjeringen overfor store politiske utfordringer, særlig innføringen av upopulære finanspolitiske reformer som tar sikte på å redusere Romanias rekordhøye budsjettunderskudd og samtidig minimere virkningen på husholdninger med lav inntekt. Disse innstrammingstiltakene forventes å bli en viktig kilde til interne spenninger i koalisjonen; de vil sette koalisjonens samhold og evne til å innfri regjeringsløfter på prøve i en situasjon med økende økonomisk og sosialt press.

Betaling

Bankoverføringer er i ferd med å bli den vanligste betalingsmåten i Romania. De største rumenske bankene er nå koblet til det elektroniske SWIFT-nettverket, som gir rimelig, fleksibel og rask behandling av innenlandske og internasjonale betalinger.

Næringsdrivende velger ofte å bruke sjekker som betalingsmiddel for den tilsvarende verdien av kjøpte og mottatte varer og tjenester. Selv om sjekker regnes som en sikker betalingsmåte, kan mottakeren av sjekken kun fremlegge den for banken og innløse det angitte beløpet.

Selv om gjeldsbrev hovedsakelig brukes som et middel for å garantere en næringsdrivendes handelsgjeld, brukes de i praksis ofte som betalingsmåte. I rumensk lovgivning utgjør gjeldsbrev et kredittinstrument med privat underskrift, opprettet av utstederen som skyldner, hvorved utstederen forplikter seg til å betale et fast beløp på en bestemt dato, eller ved fremvisning til en annen mottaker som opptrer i egenskap av kreditor.

Både sjekker og gjeldsbrev blir rettskraftige dokumenter så snart de er signert av begge parter. Dersom de ikke innfris på grunn av manglende kontanter, kan tvangsfullbyrdelsesprosedyre innledes mot skyldneren.

Inndrivelse

Forliksfasen

Rettssaker

HURTIGPROSEDYRE

Betalingspålegg (art. 1013–1024 NCPC)

Denne prosedyren gjelder visse likvide og innfordringsbare fordringer med en verdi på over 10 001 RON, som følger av en sivilrettslig avtale. Dette omfatter avtaler inngått mellom en næringsdrivende og en oppdragsgiver, med unntak av fordringer som er oppført i en oversikt over gjeldsforhold i forbindelse med en insolvensbehandling. Gjeldsmannen vil bli pålagt å betale det forfalte beløpet innen 15 dager etter mottakelse. Pålegget er tvangsfullbyrdbart selv om det fremsettes en begjæring om opphevelse av det. Gjeldsmannen kan likevel anke tvangsfullbyrdelsen i henhold til alminnelig rett.

Forespørsel om innkreving av mindre beløp

Denne prosedyren ble utformet som et alternativ til alminnelig rettslig behandling og til forordningsprosedyren. Formålet er å muliggjøre en rask løsning på formuesrettslige tvister, når verdien ikke overstiger 10 000 RON og ikke gjelder saker som er unntatt ved lov. Prosedyren innebærer bruk av standardskjemaer, godkjent av justisministeren. Disse omfatter søknadsskjemaet, skjemaet for utfylling og/eller retting av søknadsskjemaet og svarskjemaet. Rumensk lovgivning fastslår uttrykkelig at kun dokumenter kan fremlegges som bevis.

Rettens avgjørelse kan ankes innen 30 dager i henhold til alminnelig rett, med unntak av søknader som gjelder gjeld med et maksimumsbeløp på 2 000 RON. Som unntak fra alminnelig rett medfører imidlertid ikke anken at tvangsfullbyrdelsesprosedyren suspenderes.

ORDINÆR BEHANDLING

Prosedyre etter alminnelig rett

Dommeren pålegger at begjæringen formidles til skyldneren, som må inngi et svarskrift innen 25 dager etter begjæringen. Kreditor er forpliktet til å inngi et svar innen 10 dager, mens skyldneren må bekrefte mottakelsen av svaret. Innen tre dager etter datoen for svaret på svarskriftet fastsetter retten datoen for første rettsmøte, hvor begge parter vil bli innkalt innen en frist på maksimalt 60 dager. Denne prosessen er noe mer langvarig, da ytterligere bevis blir vurdert, for eksempel regnskapsmessig sakkyndig vurdering, kryssforhør av de involverte partene og vitneforklaringer. Etter disse drøftelsene fatter retten en rettslig avgjørelse. Det kan ankes til overordnet domstol innen 30 dager etter at avgjørelsen er truffet. Ekstraordinære rettsmidler er anke, begjæring om opphevelse og revisjon.

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

Fullbyrdelsesprosedyren forutsetter at det foreligger en gyldig og rettslig avsagt fullbyrdbar tittel. Den forutsetter at skyldneren ikke har oppfylt sine forpliktelser, at det foreligger en begjæring om fullbyrdelse fremsatt av den rettmessige kreditoren til en namsmann, og til slutt at vilkårene i fullbyrdelsesprosedyren er oppfylt. Fullbyrdelsesprosedyren innledes på begjæring fra en kreditor gjennom ulike tiltak, for eksempel beslag og salg av materielle eller immaterielle eiendeler.

For dommer avsagt i EU-land står det spesielle tvangsfullbyrdelsesmekanismer til rådighet for kreditor. Disse omfatter EU-betalingspålegg og den europeiske tvangsfullbyrdelsesordren. Dommer avsagt av land utenfor EU anerkjennes og fullbyrdes normalt, forutsatt at det utstedende landet er part i en bilateral eller multilateral avtale med Romania. Dersom dette ikke er tilfelle, vil det bli innledet en exequatur-prosedyre for nasjonale domstoler, i henhold til rumensk internasjonal privatrett.

Insolvensbehandling

UTENFOR RETTEN

I henhold til insolvensloven fra 2014 består «concordat preventiv» av en avtale med kreditorene der skyldneren foreslår en forretningssaneringsplan, som inkluderer en betalingsordning for kreditorenes fordringer. Ved å undertegne denne avtalen bekrefter kreditorene sin støtte til å hjelpe skyldneren med å overvinne sine økonomiske vanskeligheter. Prosedyren ledes av en spesiell bobestyrer, som utarbeider et tilbud til kreditorene. Dette må godkjennes av minst 75 % av kreditorene innen 60 dager fra datoen de mottar det. Det må også godkjennes av en syndikdommer.

INSOLVENSBEHANDLING

Dette er en foreløpig prosedyre, som kan følges av en omorganiseringsprosedyre eller en konkursprosedyre.

REORGANISASJONSPROCEDYRE

Den rettslige omorganiseringsprosedyren krever utarbeidelse, godkjenning og gjennomføring av en omorganiseringsplan som har til formål å sikre at skyldneren lykkes med å sanere sin virksomhet og tilbakebetale gjelden i henhold til en avtalt betalingsplan.

Planen kan omfatte finansiell eller driftsmessig omstrukturering av skyldnerens virksomhet, selskapsomstrukturering ved endring av aksjekapitalstrukturen eller salg av eiendeler. aReorganiseringsplanen må godkjennes av kreditorforsamlingen. I denne perioden representeres skyldneren av en spesialadministrator.

KONKURSBEHANDLING

Dersom det ikke oppnås enighet om en omorganiseringsavtale, vil skyldneren gå i konkurs. Formålet med konkursbehandlingen er å realisere skyldnerens eiendeler for å betale tilbake kreditorenes fordringer. Under denne prosedyren representeres skyldneren av en rettslig likvidator. Denne vil foreta avvikling av alle skyldnerens eiendeler, og de inntektene som oppnås, vil bli fordelt til kreditorene i henhold til prioritetsrekkefølgen som er dokumentert i den endelige konsoliderte gjeldstabellen.

Sist oppdatert: november 2025