Sommeren har vært preget av en bred prisoppgang i råvaremarkedene, og ingen råvaregrupper har vært skjermet. Økende spenninger i Midtøsten, El Niños tilbakekomst, klimarelaterte forstyrrelser og økende behov knyttet til energiomstillingen driver prisene på energi, landbruksvarer og industrimetaller opp samtidig.
Ingen råvarer ser nå ut til å være immune mot prisoppgangen. Energi, metaller og landbruksvarer rammes alle av geoøkonomiske forstyrrelser og klimarelaterte sjokk.
Foreløpig er det få tegn til at utviklingen vil snu før året er omme – tidligst.
Simon LACOUME, sektorøkonom i Coface
Olje og gass: Engergikrise med déjà vu-følelse
Etter en relativt rolig start på sommeren har nye amerikanske og iranske angrep, kombinert med Houthi-angrep mot Saudi-Arabia, igjen skapt bekymring for energiforsyningen. Samtidig som lagrene er lave, har oljeprisene raskt begynt å stige igjen (figur 1). Brentoljen har på nytt passert 100 dollar fatet, for første gang siden 22. mai. Prisene på raffinerte produkter har steget enda kraftigere, med 30 % for diesel og 35 % for flydrivstoff sammenlignet med juni. Oppgangen skyldes i stor grad forstyrrelser i raffineringskapasiteten i Svartehavsregionen, Gulfen og Russland. Coface opprettholder foreløpig prognosen om en oljepris på 85 dollar fatet i 2026. Den siste opptrappingen har imidlertid tydelig økt risikoen for at prisen blir høyere.
Det samme gjelder naturgass. I Europa har prisene steget med 12 % og nådd sitt høyeste nivå siden 2023, i en situasjon med lave lagernivåer og økende konkurranse om laster med flytende naturgass (LNG). Hetebølger gjennom sommeren har økt behovet for kjøling i Europa og Asia. Samtidig har lav vannstand i begge regioner lagt betydelige begrensninger på produksjonen av vannkraft og kjernekraft.
Økende klimapress på landbruksmarkedene
Landbruksråvarer bidrar også til den brede prisoppgangen. Utviklingen drives av svakere globale avlinger av de viktigste kornsortene, som hvete, mais og ris, med en nedgang på 2 % fra året før. I tillegg kommer gjentatte hetebølger i Europa og stadig mer bekymringsfulle utsikter for 2027 etter hvert som El Niño tiltar i styrke.
På månedsbasis har maisprisen steget med 20 %, etterfulgt av hvete (+18 %) og sukker (+11 %). Hveteprisene er nå 50 % høyere enn for ett år siden, som følge av svake avlinger i flere store produsentland, blant annet Argentina, USA og Australia.
Situasjonen er også bekymringsfull i Vest-Europa, som har vært rammet av flere hetebølger på rad. I Frankrike kan maisproduksjonen falle med 50 % i år, ifølge de siste tallene fra landbruksdepartementet.
På lengre sikt ligger den største risikoen i en forsterkning av El Niño, som kan få en dobbel effekt på det globale landbruket. Fenomenet kan svekke avlingene for en lang rekke råvarer, fra ris og soyabønner til palmeolje og sukker. Presset i kornmarkedene kan også gradvis forplante seg gjennom hele verdikjeden for matvarer, særlig til husdyrnæringen.
Prisoppgangen i industrimetaller kan fortsette
Kobber, som nylig nådde en rekordpris på over 14 000 dollar per tonn, leder an i prisoppgangen for industrimetaller. Som fremhevet i en nylig studie fra Coface, støttes markedet, utover de kortsiktige spenningene, fortsatt av sterke strukturelle drivkrefter: oppbygging av lagre i Kina, elektrifisering av verdensøkonomien, utbygging av energiinfrastruktur og vekst i datasentre.
S&P Industrial Metals Index har steget med mer enn 3 % den siste måneden, støttet av prisoppgang for sink (+2 %) og kobber (+0,8 %). Det er nok et signal om at den pågående prisoppgangen kan bli langvarig.
Hvordan påvirker utviklingen kredittrisikoen i ulike sektorer?
Endringer i råvarepriser, geopolitikk og økonomiske rammevilkår kan slå ulikt ut på tvers av bransjer. Se Cofaces sektorvurderinger for mer innsikt i risikoen i ulike sektorer og markeder.
