Moderat forbruk
I likhet med i 2025 var det globale forbruket av klær og fottøy fortsatt moderat i 2026. Veksten i etterspørselen etter klær avtok i de tre viktigste forbrukermarkedene – EU, USA og Kina. Situasjonen var imidlertid forskjellig fra region til region: mens etterspørselen var relativt stabil i USA og svak i Europa, viste klærsalget i Kina praktisk talt nullvekst i løpet av de første åtte månedene av året. Denne avmatningen i klærforbruket – en av de utgiftskategoriene som det er størst sannsynlighet for at forbruket av blir utsatt – skjer på bakgrunn av inflasjonspress, drevet særlig av stigende energipriser, samt stigende renter. I 2027 forventes det at avtagende inflasjon vil støtte sektoren, selv om risikoen for vedvarende høye energipriser kan fortsette å dempe forbrukernes utgifter til tekstiler og klær.
På bakgrunn av denne usikkerheten og den svake etterspørselen vil kostnadsbevisst forbrukeratferd derfor trolig vedvare, noe som forsterker den langsiktige nedadgående trenden i klærforbruket (målt som andel av husholdningenes detaljhandelssalg). Dette forventes å fortsette å drive etterspørselen etter lavprisklær som tilbys av hurtigmoteforhandlere og ultrahurtige moteplattformer på nettet. Denne situasjonen bidrar også til økt interesse for prisgunstige alternativer, som «dupes» (billige imitasjoner) og spesialtilbud. Samtidig bidrar den også til veksten i bruktmarkedet, med flere spesialbutikker og nettplattformer som Vinted. Som svar på oppsvinget i dette segmentet har motemerker og forhandlere avsatt en del av butikkene sine til salg av brukte varer. Dette er for eksempel tilfellet med H&M, som har opprettet bruktavdelinger i noen av sine butikker.
Motebransjen under press
Dette miljøet byr på ytterligere utfordringer for moteforhandlerne, som allerede har måttet tilpasse seg den økte konkurransen som følge av fremveksten av nettbasert salg. Denne situasjonen, kombinert med den stadig større rollen som internett og sosiale medier spiller, har ført til at både motebutikker og merkevarer i stadig større grad stoler på disse verktøyene som en del av sin markedsføringsstrategi. Det svake klimaet for klesforbruk gjør det desto viktigere for aktørene i bransjen å benytte seg av disse verktøyene.
Situasjonen legger også press på moteforhandlernes lønnsomhet og begrenser deres mulighet til å øke prisene. Klesforhandlerne har allerede opplevd press på lønnsomheten de siste årene. EBITDA-marginen til børsnoterte selskaper falt fra en median på 11,5 prosent i 2021–2022 til under 10 prosent i 2024–2025. Motemerker som selger produktene sine direkte gjennom egne butikker, forventes å tåle prispresset bedre, da de generelt opererer med høyere marginer. Deres median-EBITDA-margin lå på 15,9 prosent globalt i 2024–2025 (sammenlignet med 16,5 prosent i 2021–2022).
En robust sektor for tekniske tekstiler
Selv om det kan virke paradoksalt, går forbrukernes interesse for «fast fashion» og «ultra-fast fashion» hånd i hånd med en økende interesse for mer ansvarlig og miljøvennlig klesproduksjon. Som et resultat av dette innlemmer motemerker – inkludert gigantene innen «fast fashion» – bærekraft i sine strategier.
Trenden vil fortsette å komme visse deler av forsyningskjeden til gode. Dette forventes å være tilfelle for resirkulerte fibre (7,6 prosent av tekstilfiberproduksjonen i 2024). Likevel har markedsandelen for resirkulerte fibre stagnert de siste årene, hovedsakelig på grunn av høyere produksjonskostnader. Videre utgjør den utbredte bruken av fiberblandinger i tekstiler betydelige utfordringer for resirkulering etter forbruk.
Økt fokus på mer ansvarlig produksjon kan også komme kunstige (eller fremstilte cellulosebaserte) fibre til gode. Disse er avledet fra naturlige materialer, hovedsakelig tre, og har et mer positivt omdømme enn syntetiske fibre. I tillegg krever produksjonen av dem ikke bruk av plantevernmidler, insektmidler eller store mengder vann, i motsetning til bomull. Det skal imidlertid sies at økt miljøbevissthet også vil gi næring til bekymringer om avskoging, noe produksjonen av kunstige fibre kan bidra til. Europeiske avskogingsbestemmelser, som fra 30. desember 2026 vil forby import av produkter knyttet til avskoging, kan derfor påvirke visse varer laget av kunstige fibre.
Bortsett fra miljøhensyn forventes det at tekniske tekstiler beregnet på medisinsk industri og forsvarsindustrien, eller som brukes i spesialiserte sports- og friluftsklær (20 til 25 prosent av markedet for klær og fottøy), vil fortsette å dra nytte av sterkere etterspørsel. Derimot vil utsiktene for segmentet for hjemmetekstiler – den nest største bruksområdet for tekstilfibre etter klær – forbli usikre, i tråd med utviklingen i den globale byggesektoren. Luksussektoren opplever også blandede forhold. Nedgangen i husholdningenes forbruk i Kina kan fortsette å drive etterspørselen etter rimelige produkter.
Tekstilfiberprisene utsatt for volatilitet i oljemarkedet
Til tross for et økonomisk klima preget av svak etterspørsel etter tekstilprodukter, har fiberprisene steget kraftig i 2026 som følge av stigende energipriser. Siden syntetiske fibre er avledet fra petrokjemikalier, har prisoppgangen drevet opp prisene på disse, og dermed også prisene på naturfibre. I august 2026 var bomullsprisene 35 prosent høyere enn i februar samme år, mens kinesisk polyester fulgte en lignende utvikling. I tråd med oljemarkedet forventes fiberprisene å avta i 2027, men forbli høyere enn før krisen i Midtøsten brøt ut. Moderat vekst i forbruket hos spinneriene og høye lagernivåer vil trolig legge et nedadgående press på prisene. En ytterligere økning i oljeprisene utløst av en geopolitisk hendelse kan imidlertid likevel føre til en ny prisstigning.
En annen risiko som kan drive opp råvareprisene, er knyttet til klimaet. Den globale fiberproduksjonen er sterkt konsentrert i land som er særlig sårbare for klimafarer. Ifølge Verdensbanken ble mer enn 75 prosent av befolkningen i Kina – som står for 73 prosent av den globale produksjonen av kjemiske fibre og 29 prosent av den globale bomullsproduksjonen – og i India – som står for 21 prosent av den globale bomullsproduksjonen – ble rammet av en klimakatastrofe i 2024. Denne sårbarheten øker risikoen for forsyningsforstyrrelser og dermed prispress.
Når prisene på tekstilfibre stiger, fremstår kles- og skoprodusentene som de svakeste leddene i klesverdikjeden. I 2021 ble den kraftige prisstigningen på garn og stoffer solgt av tekstilprodusenter bare i svært liten grad videreført til detaljistprisene som klesprodusentene tok. Stigningen i fiberprisene kan derfor igjen presse klesprodusentenes marginer i år. Denne sårbarheten skyldes den betydelige andelen råvarer (garn, stoff og tilbehør) i produksjonskostnadene deres, som anslås å utgjøre mellom 40 og 60 prosent. Videre er deres evne til å videreføre disse kostnadsøkningene til kundene fortsatt begrenset, gitt maktubalansen til fordel for motemerker og den skjøre etterspørselen fra sluttforbrukerne. I tillegg har klesprodusentene ofte lite handlingsrom når det gjelder å optimalisere innkjøpene sine, ettersom innkjøp av råvarer ofte dikteres av kundene deres.
Det bør bemerkes at klimarelaterte risikoer ikke bare påvirker produksjonen av tekstilfibre, men også hele verdikjeden for klær (garn, stoff og plagg), som i stor grad er konsentrert i land som er sårbare for klimarelaterte farer, som Kina, Bangladesh og Vietnam.
Gradvis omstrukturering av forsyningskjeden
Sist oppdatert: oktober 2026
Tekstil og klær