Legemidler

Bransjen fortsetter å vokse jevnt og trutt

Den globale legemiddelindustrien fortsetter å vokse jevnt og trutt, støttet av vedvarende innovasjon, demografiske endringer og forbedret tilgang til helsetjenester i fremvoksende markeder. Denne veksten bygger på sektorens iboende motstandsdyktighet, understøttet av en ikke-syklisk etterspørsel som fungerer som en sikring mot økonomiske svingninger. Det globale salget av reseptbelagte legemidler økte med 8 % i 2025 (kilde: Evaluate) og forventes å opprettholde denne veksten i årene som kommer. Dette vekstnivået er ikke bare bredt basert, men preges også i stadig større grad av segmenter med høy vekst. Biologiske legemidler og biosimilære legemidler vinner stadig mer terreng på bekostning av småmolekylære legemidler, ettersom utbyggingen av kjølekjeden fortsetter, særlig i fremvoksende økonomier. Terapeutiske områder som onkologi, immunologi og endokrinologi er fortsatt sentrale for bransjens vekst, drevet av økende globale sykdomsbyrder og kontinuerlig innovasjon.

GLP-1-baserte behandlinger er fortsatt et fremtredende segment, med kraftig økende etterspørsel både i utviklede markeder og i fremvoksende markeder. Peptidbaserte legemidler får også stadig større betydning utover GLP-1-preparatene, og tilbyr biologisk-lignende effekt med høy målspesifisitet samt stadig flere muligheter innenfor metabolske sykdommer, onkologi og andre spesialisthelseområder. mRNA-teknologi, som opprinnelig ble drevet frem av Covid-19-vaksiner, utforskes nå for et bredere spekter av anvendelser, inkludert kreftimmunoterapi, sjeldne sykdommer og forebygging av smittsomme sykdommer, noe som posisjonerer den som en lovende plattform for fremtidig legemiddelutvikling. Samtidig åpner integrering av digital helse, personlig tilpasset medisin og celle- og genterapier nye muligheter for vekst, spesielt i markeder med gunstige regelverk og refusjonsmodeller.

Pågående patentutløp

Bransjen står fortsatt overfor en betydelig patentutløpsbølge, der mer enn 350 milliarder USD i salg av merkevarepreparater står på spill mellom 2025 og 2030. Bølgen av utløp er konsentrert blant svært innbringende behandlinger, inkludert biologiske legemidler, og de 20 største legemiddelfirmaene står for omtrent 80 % av den potensielle inntektseksponeringen. Syklusen med tap av eksklusivitet (LoE) rommer både strategiske muligheter og betydelige risikoer. På den ene siden har den åpnet markedet for produsenter av generiske legemidler og biosimilære legemidler som aktivt søker om å komme inn på markeder som tidligere var dominert av merkevarepreparater. På den andre siden har den tvunget selskapene til raskt å fylle opp utviklingsporteføljene sine ved å kjøpe opp bioteknologiske aktiva (aktiva i sen utviklingsfase for de som ønsker rask fremgang), intensivere innlisensieringsaktiviteten og iverksette strategier for tap av eksklusivitet.

Store farmasøytiske selskaper fyller nå aggressivt opp sine produktporteføljer. I løpet av første halvår 2026 ble det brukt rundt 100 milliarder USD på oppkjøp i sektoren. Beløpet var det høyeste i det siste tiåret og markerte en svært sterk oppgang i fusjons- og oppkjøpsaktiviteten i legemiddelbransjen. I tillegg til «patentklippen» er bedre økonomiske forhold, særlig rentenivået som nylig har blitt lavere (sammenlignet med 2022–2024), også en faktor som støtter oppkjøp.

I tillegg fortsetter kinesiske bioteknologiselskaper å styrke sin posisjon som troverdige og konkurransedyktige partnere. De vinner vitenskapelig troverdighet, sikrer seg godkjenninger fra reguleringsmyndigheter i globale markeder og opprettholder kostnadsfordeler. Dette gjenspeiles i deres stadig større rolle i global legemiddellisensiering, hvor deres andel av avtalene fortsetter å øke betydelig. Siden årsskiftet har de utgjort rundt to tredjedeler av de globale lisensavtalene, opp fra 40 % i 2025 og 5 % i 2020.

Konflikten i Midtøsten har avdekket strukturell sårbarhet i den farmasøytiske verdikjeden

De nylige spenningene i Midtøsten har satt søkelyset på legemiddelindustriens vedvarende avhengighet av en kompleks og svært konsentrert global forsyningskjede. Regionen er en viktig leverandør av petrokjemiske råvarer som nafta, metanol og andre kjemiske derivater som fungerer som essensielle byggesteiner for farmasøytiske mellomprodukter, løsemidler, hjelpestoffer og aktive farmasøytiske ingredienser (API-er). Forstyrrelser i strømmen av disse materialene kan derfor gi ringvirkninger i hele det farmasøytiske produksjonsøkosystemet.

Denne risikoen forsterkes av bransjens store avhengighet av asiatiske produksjonssentre. Kina dominerer den globale API-produksjonen og er fortsatt en avgjørende leverandør av farmasøytiske råvarer, mens India er verdens ledende produsent av generiske legemidler. Som et resultat kan enhver forstyrrelse i tilførselen av kjemiske råvarer oppstrøms spre seg gjennom verdikjeden og påvirke produksjonskostnader, leveringstider og produkttilgjengelighet over hele verden.

Generikasektoren er særlig utsatt. I motsetning til innovative legemiddelfirmaer opererer generikaprodusenter vanligvis med svært begrenset prissettingsmakt og små driftsmarginer. Følgelig er plutselige økninger i kostnadene for kjemiske råvarer, energi, transport eller API-er vanskelige å absorbere og kan ikke alltid veltes over på kundene. Langvarig kostnadsinflasjon eller forsyningsforstyrrelser kan derfor føre til produksjonsnedskjæringer, mangel på essensielle legemidler og økt økonomisk press på mindre produsenter.

Mer generelt har den nåværende situasjonen forsterket en sentral strategisk bekymring for bransjen, nemlig forsyningssikkerhet. Ettersom de geopolitiske spenningene vedvarer, vil legemiddelselskaper og beslutningstakere sannsynligvis legge større vekt på diversifisering av forsyningskjeden, regionale produksjonskapasiteter og robustheten i kritiske produksjonsnettverk for medisiner.

India og Kina i legemiddelforsyningskjeden

Amerikanske tollsatser utgjør en strukturell sårbarhet for sektoren

USA er fortsatt sterkt avhengig av importerte legemidler, særlig patenterte legemidler fra lavskattland og generiske legemidler fra India. Landets handelsunderskudd på legemidler nådde 118 milliarder USD i 2024, tilsvarende omtrent 9 % av det totale amerikanske handelsunderskuddet, der Irland, Sveits og andre internasjonale produksjonssentre spiller en viktig rolle i å forsyne markedet.

Selv om USA innførte en tollsats på 100 % på merkevarebeskyttede legemidler i 2025, har den praktiske virkningen på store legemiddelprodusenter så langt vært begrenset. De fleste har fått unntak eller fortrinnsbehandling i bytte mot forpliktelser om å utvide produksjonen og investeringene i USA, mens handelsavtaler med viktige partnere (f.eks. EU) har svekket tiltakene ytterligere. Tollsatsene fungerer derfor først og fremst som et pressmiddel for å fremskynde investeringer i legemiddelindustrien i USA, snarere enn som en kostnad som i stor grad bæres av bransjen.

Nylige kunngjøringer om tollsatser på 100 % (senere 200 %) på generiske legemidler fra og med 2028 utgjør en betydelig risiko for utenlandske leverandører og for pasientene. Generiske legemidler utgjør 90 % av reseptvolumet i USA, men bare 8 % av utgiftene. Selv om sannsynligheten for betydelige politiske endringer, forsinkelser og unntak før innføringen vil være stor, vil eventuelle betydelige tollsatser mest sannsynlig føre til økte priser på generiske legemidler, ettersom amerikanske generiske legemidler allerede er blant de billigste i OECD-landene og produsentene har begrenset evne til å absorbere tilleggskostnader. Den største virkningen vil ramme store utenlandske leverandører som India, Israel, Kina og Mexico, som er sterkt avhengige av etterspørselen i USA. Gitt bransjens små marginer kan tollsatsene øke det økonomiske presset, gjøre enkelte generiske produkter med lav verdi ulønnsomme og øke risikoen for legemiddelmangel. Selv om tilbakeføring av produksjonen er et uttalt mål, vil dette kreve betydelige investeringer, tid og godkjenning fra myndighetene, mens fortsatt avhengighet av importerte aktive farmasøytiske ingredienser – særlig fra Kina – vil begrense effektiviteten av en suveren industripolitikk.

Til tross for dette utgjør tollsatser fortsatt en strukturell sårbarhet. USA er fortsatt det desidert mest lønnsomme markedet i verden for legemiddelfirmaer. «Tax Cuts and Jobs Act» fra 2017 oppmuntret legemiddelfirmaer til å plassere produksjon og immaterielle rettigheter i lavskattland som Irland og Singapore og å allokere overskudd dit gjennom internprissetting. Siden toll beregnes ut fra deklarerte importverdier snarere enn produksjonskostnader, skaper disse ordningene en avveining: å opprettholde høye internpriser øker tollrisikoen, mens å senke dem kan øke den skattepliktige fortjenesten i USA og utløse granskning fra skattemyndighetene. Å flytte tilbake immaterielle rettigheter eller produksjon er like komplisert og potensielt kostbart. Irland er derfor fortsatt særlig utsatt for endringer i både USAs handels- og skattepolitikk.

Økt regulering i USA kan bremse prisveksten

Prisfastsettelsen for legemidler i USA er fortsatt under nøye granskning. Reformer som Inflation Reduction Act (IRA) og gjeninnføringen av «Most Favored Nation»-modellen (MFN) truer bransjens mangeårige evne til å fastsette priser fritt. Ved å tillate Medicare å forhandle om priser ni år etter godkjenning for små molekyler og 13 år for biologiske legemidler – nettopp når legemidlene er mest lukrative – presser IRA marginene på sitt høyeste. MFN-status, hvis den innføres, vil knytte amerikanske priser til lavere internasjonale referanseverdier, noe som forsterker presset. For å takle disse motvindene retter legemiddelprodusentene porteføljene sine mot biologiske legemidler med lengre beskyttelsestid og fremskynder FoU for behandlinger med stort udekket behov eller kortere utviklingssykluser. Disse endringene tyder på en strukturell omstilling snarere enn en ren, kortvarig trendendring.

For å kompensere for disse potensielle inntektstapene vender de store legemiddelselskapene seg mot Europa. Det er for tiden det nest største markedet for merkevarebeskyttede legemidler, og tilbyr både skala og lønnsomhet. Og skiftet har allerede begynt. I Storbritannia har regjeringen gått med på å betale mer for legemidler, noe som reverserer flere år med stram kontroll og lave utgifter til legemidler. I Tyskland pågår det for tiden også intense forhandlinger med regjeringen, selv om det forventes at disse vil gi minimale resultater.

Denne omleggingen risikerer imidlertid å forsterke økonomiske og politiske spenninger over hele kontinentet. De europeiske helsevesenene, som allerede er under press som følge av en aldrende befolkning og stigende helsekostnader, har lenge vært avhengige av relativt rimelig tilgang til nye legemidler som en hjørnestein i sine velferdsmodeller. Betydelige prisøkninger kan legge uholdbare byrder på de offentlige helsebudsjettene og tvinge frem vanskelige avveininger mellom helseutgifter og andre sosiale prioriteringer.

Politisk sett kan høyere legemiddelkostnader utløse en motreaksjon, ettersom innbyggerne oppfatter prisstigninger som en trussel mot universell tilgang – noe som er et sentralt prinsipp i den europeiske samfunnskontrakten. Populistiske bevegelser kan utnytte den offentlige misnøyen til å presse på for strengere priskontroll, tvangslicensiering og til og med importordninger, noe som potensielt kan destabilisere markedsforholdene for legemiddelfirmaene.

Konsekvensene av den amerikanske prisgranskningen strekker seg utover produsentene. PBM-er som CVS Caremark, Express Scripts og OptumRx (som står for 80 % av markedet) forhandler frem konfidensielle rabatter med legemiddelprodusenter i bytte mot en gunstig plassering på forsikringsselskapenes refusjonsskjemaer. Disse rabattene er ofte basert på listepriser snarere enn nettopriser, noe som gir produsentene insentiv til å heve listeprisene for å forbli konkurransedyktige i rabattforhandlingene. Disse bekymringene har ført til økt oppmerksomhet fra reguleringsmyndighetene. Som svar på dette tilbyr legemiddelfirmaene rabatter på «Direct-To-Consumer»-plattformer, som Cost Plus Drugs, eller til og med på sine egne plattformer. Dette gjør det mulig for legemiddelprodusentene å selge produktene sine direkte mot kontant betaling, utenom alle mellomledd. Modellen tilbyr priser under de tradisjonelle listeprisene (før forhandlinger), men kjøpene dekkes ikke av forsikringen. Denne utviklingen fikk fart med lanseringen av TrumpRx, en plattform på føderalt nivå som ble lansert i 2026 og som for tiden tilbyr legemidler til nedsatte priser.